Monika Sævareid fra Etne har den siste tiden dykket ned i problemstillingen om hvor miljøvennlig betong som byggemateriale kan bli. I dag er hun på besøk hos Ølen Betong på Gismarvik, både for å diskutere oppgaven, og ikke minst for å besøke Hywind-prosjektet på Dommersnes, der verdens største flytende havvindpark med hele 11 vindmøller er under produksjon.

– Det er kjekt å endelig få besøke Ølen Betong og ikke minst Hywind-prosjektet. Koronaperioden har naturlig nok stoppet en del av de planlagte besøkene vi la opp til i oppgavearbeidet, sier Monika og roser Roar som en engasjert og motiverende veileder.

Tar miljøgrep

Teknologilederen i Ølen Betong brenner for miljøutvikling i betongproduksjonen og mener Monikas oppgave kommer til rett tid.

– Det er viktig å se hvordan vi kan ta grep for å få en grønnere og mer miljøvennlig betong ut på markedet. Da må vi stå sammen hele bransjen for å finne de gode løsningene, mener han.

Ølen Betong har mål om å ha null-utslipp i tillegg jobber de konsekvent med gjenvinning av ressurser fra produksjonen og hvordan en kan redusere energiforbruk og karbonavtrykk. Betongprodusenten satser på å skape et sunt miljøregnskap, og vet også hvor viktig miljøkravene er for å vinne frem i anbudsrunder. Da Monika skulle finne et tema som hun kunne skrive bacheloroppgave om, googlet hun miljø, klima og betong. Der dukket Ølen Betong opp som vinner av Klimaprisen ved ByggArena i Haugesund i fjor, en bedrift hun kjente godt fra før, men som hun gjerne ville vite mer om. Det var starten på et fruktbart samarbeid med teknologiavdelingen og Roar Vigre.

Hywind som case

Tilfeldigheter førte også til at Roar Vigre har et tett samarbeid med Kjell Tore Fosså, som er professor og underviser i betongfaget ved Universitetet i Stavanger. I tillegg har Kjell Tore ansvar for betongteknologi i Aker Solutions, som har fått jobben med å støpe betongfundamentene i Hywind-prosjektet til Equinor.

– Da Kjell Tore snakket om en student som gjerne ville skrive om miljøvennlig betong visste jeg allerede hvem han snakket om. Da var det naturlig at oppgaven ble koblet inn mot Hywind-prosjektet også, sier Roar Vigre.

Denne dagen viser han rundt på blandeverket på Gismarvik som leverer ferdigbetong til en stor region. Her er målet å sikre tilstrekkelig med maskinsand som brukes som tilslag i betongproduksjonen, og anlegget produserer mellom 120 og 150 tonn per time. Tilslagsproduksjonen utføres av Nor Aggregates, et heleid selskap i Ølen Betong-konsernet.

På Gismarvik bygges også et helt nytt signalbygg som har fokus på bruk av miljøteknologi. Bygget skal huse verksted, kontorlokaler og butikk, og stå klart nå til høsten.

Bransje med klimaavtrykk

Monika er i utgangspunktet utdannet olje-ingeniør, men etter hvert kom interessen for betongfaget i tillegg til at hun så for seg at jobbmulighetene i byggebransjen var bedre fremover enn i oljesektoren. Hun leverte nylig bacheloroppgaven sin om betong som byggemateriale i konstruksjonsteknikk – etter hvert vurderer hun også en mastergrad.

– Globale klimautfordringer er et viktig tema i dagens samfunn. Det er viktig å tenke på miljø og bærekraft for at fremtidige generasjoner skal ha en levedyktig klode, skriver hun i oppgaven sin og legger vekt på at byggebransjen og spesielt ferdigbetongbransjen etterlater seg store klimaavtrykk som det må gjøres noe med.

– Den utviklingen som har oppstått de siste 100 årene må bremses. Sementindustrien står for 4–5 prosent av de globale utslippene. Norge og Europa er på god vei i satsingen på å bremse denne utviklingen. Bare de siste årene har det skjedd en enorm utvikling i betongindustrien hvor miljø- og klimasatsing har vært et fokus for flere bedrifter. Ølen Betong er en av bedriftene som har stilt seg i spissen for denne satsingen, mener hun.

– Vi har nok ikke flagget dette arbeidet vårt nok – det er lov å fortelle omverden om hva vi får til, mener Roar Vigre.

I oppgaven tar hun blant annet for seg miljøgrep som karbonfangst og -lagring, samt energieffektivisering. Gjennom oppgavearbeidet har hun intervjuet Tom Fredvik som er teknisk sjef i Norcem, Sverre Smeplass som er sjefsrådgiver i betongteknologiavdelingen hos Skanska, og Thomas Beck som er Produkt- og FoU-sjef for bedriftssegmentet betongindustri i Mapei.

Mål om null-utslipp

Tom Fredvik jobber tett med rådgiving ute hos mange betongprodusenter, og er denne dagen på besøk hos Ølen Betong på Gismarvik. Han er klar på at sementproduksjonen er et av de områdene i betongproduksjonen som har størst potensial for å redusere klimautslipp.

– Vi har en visjon om null-utslipp av CO2 fra betongprodukter innen 2030. For å klare det må vi få til gode løsninger for fangst av CO2 fra sementproduksjonen, slår han fast. Ved Norcem sin fabrikk i Brevik er de i gang med byggingen av et karbonfangst-anlegg som skal ferdigstilles i 2024. Dette inngår i det norske «Langskip»-prosjektet som ble vedtatt av Stortinget i desember 2020. Norcem jobber også med å redusere bruken av klinker i sement, ved å bruke alternativ som flyveaske. I tillegg fokuserer de på å bruke avfallsbasert brensel som erstatning for kull.

– Med denne jobben går dere opp en sti for at andre også skal satse på karbonfangstanlegg i sementindustrien. Det er viktig at sementleverandørene er fremoverlent, og får krav om miljøsertifisering. Krav om lavkarbonbetong øker på offentlige bygg og i store samferdselsprosjekt, sier Roar Vigre og viser til at en først i 2015 tok i bruk lavkarbonbetong.

– Miljøvennlig betong er et viktig steg mot en klimavennlig fremtid for våre generasjoner. Valg av bestandige materialer vil gi stor gevinst i vedlikeholdsbudsjettet på sikt og det vil redusere byggets totale utslipp, ressurs og energibruk. Å bygge med betong er både effektivt og økonomisk når miljøprosjektering er gjort riktig, skriver Monika i sin oppgave.

Hun viser til at betong er et bestandig materiale med lang levetid som har et fortrinn i fremtidens bygging med tanke på gjenbruk av hele bygg og bygningselementer i betong.

– Teknologier som karbonfangst og -lagring må komme på plass for at vi skal få ned utslippene fra sementproduksjonen, som er det største bidraget til CO2-utslippene. Hvis Norcem får en utslippsfri sement med karbonfangst og -lagring så er det realistisk å se på fremtidens betong som en nullutslippsbetong. Det må komme gode alternativer til flyveaske som er med på å redusere utslippene og biologisk avfall må benyttes mer i produksjonen av sement, mener hun.