Etter tre år i Manchester og studier innen Areospace Engineering, gikk turen videre til mastergradsstudier i Zurich. Nå pauser Alexander Hatteland studiene for et internship hos NASA i California. Foto: Jon Syvert Hjemdal.
- Målet har alltid vært å en gang jobbe i NASA, men at det skulle skje i så ung alder, hadde jeg ikke sett for meg. Det er sykt kjekt, men også dritskummelt, sier 23 år gamle Alexander Hatteland, som 25. februar skal ha sin første arbeidsdag hos den amerikanske romfart- og luftfartsetaten.
Da han søkte på jobben i fjor høst, regnet han ikke med at det ville komme noe svar i det hele tatt. I beste fall blir det et høflig avslag, tenkte han.
- Men så får jeg denne super-positive tilbakemeldingen, der de sier de har veldig lyst at jeg skal komme å jobbe for dem. Det var helt sinnsykt. Mange tenker nok at dette er helt uoppnåelige jobber, og at det er overambisiøst å søke. Men dette viser jo at det nytter å prøve, og ikke bare anta at man ikke strekker til, sier Hatteland.
Vokste opp med roboter
I tre år studerte Hatteland Aerospace Engineering ved University of Manchester. I august startet han på mastergraden innen Robotics, Systems and Control ved prestisjefulle ETH i Zurich. Nå pauser han studiene i et halvt år, til fordel for et internship hos Nasa, og utvikling av underjordiske roboter.
Robot-interessen har nok kanskje noe med familien og oppveksten min å gjøre
- Jeg skal jobbe med utvikling av roboter som i første omgang skal brukes til redningsarbeid her på jorden. De skal bevege seg under jorden, og kommunisere om hva de finner og hvor. På sikt er NASAs plan at disse robotene skal også brukes på månen, hvor det er så mye stråling at det er umulig for mennesker å bo på jordoverflaten. Robotene skal da kartlegge hvor det er mulig for astronauten å bo under jorden, forklarer Hatteland.
Før søknaden ble sendt, leste han seg grundig opp på hvilke prosjekter som kunne være interessante for han, og da han kom over robot-satsingen var valget ganske lett.
- Jeg har alltid vært interessert i roboter og ROV-er. Det har vel kanskje litt med familiebakgrunnen min å gjøre, sier han.
Født inn i familiebedriften Hatteland, har han vokst opp med å prate om roboter og teknologi temaer over middagsbordet. De siste årene har han også fått jobbet tett på roboter gjennom flere sommerjobber hos AutoStore. Han ser heller ikke bort fra at han en gang vil søke seg hjem igjen til familieselskapet.
Men akkurat nå er det helt andre ting som står på planen.
- Det blir hard jobbing
Arbeidsplassen blir ved NASAs forskningssenter JPL, og Hatteland er forberedt på hardt arbeid. - Jeg regner med det kommer til å bli lange dager på kontoret, men jeg er er vant med å jobbe hardt og er klar for å gi alt for å gjøre en god jobb,
De neste ukene skal brukes til å lese seg enda mer opp på jobben som venter, for å være best mulig forberedt. Det blir nemlig ikke noe slaraffenliv i California.
- Vi snakker nok om 12 timersdager og en god del helger på kontoret. Men jeg har vært gjennom noen knalltøffe studier, og har jobbet hardt for å komme hit. Jeg er ikke typen så gir meg så lett, og har et ganske godt kvesset konkurranseinstinkt. Tap eller vinn med samme sinn gjelder ikke for meg, så jeg kommer til å gi alt for å gjøre en god jobb.
Hatteland innrømmer at han kjenner litt på nervene, samtidig som han ser frem til å bli del av et godt fagmiljø.
- Jeg måtte ha et Skype-intervju med prosjektledelsen der borte, og trodde jeg skulle besvime av nervøsitet. Jeg fryktet at dette var folk med en sånn «ovenfra-ned-holdning», men de var utrolig hyggelige, så jeg gleder meg til å bli en del av miljøet.
Hatteland skal jobbe ved NASA-senteret JPL (Jet Propulsion Laboratory) som er underlagt California Institute of Technology (Caltech).
- Starten på det som nå er JPL, var faktisk en gjeng studenter ved Caltech som jobbet med rakettdrivstoff. Etter et litt uheldig forsøk en kveld, brant hele bygget de jobbet i ned, ble kastet ut av universitetet, men fortsatte arbeidet sitt videre. Etter hvert var det studentene og deres arbeid som dannet grunnlaget for det som ble JPL. Siden den gang har forskningssenteret utviklet enormt mye teknologi innen romfart og romforskning, og har bidratt til at NASA er hva det er i dag, sier Hatteland.
Vil til månen
Internshipet i NASA varer i seks måneder, deretter skal han tilbake til Zurich for å fullføre mastergraden. Etter studiene håper han å returnere til romfartsbransjen. Og aller helst vil han ut i rommet.
Jeg er veldig spent på hva jeg går til, men regner med det blir mye og hardt arbeid. Jeg skal gjøre mitt beste, og håper å komme tilbake til NASA etter studiene.
- Det ligger langt frem i tid, men jeg har alltid hatt en drøm om å bli astronaut. Og nå som det kan bli aktuelt å sende nordmenn til månen, er jeg jo blitt litt ekstra gira, sier Hatteland.
Som en del av et internasjonalt samarbeid om å sende mennesker til månen åpner den europeiske romfartsorganisasjonen ESA nå for nye astronauter. Per i dag er det ingen nordmenn i det europeiske astronautkorpset, og Hatteland har allerede sjekket mulighetene for å bli med.
- I utgangspunktet er ikke minimumskravene for å bli astronaut så høye, men de som søker pleier å ha en helt vanvittig heftig bakgrunn; mange har både en og to doktorgrader, kan flere språk og har vanligvis hatt noen litt ekstreme opplevelser bak seg, som å bo i ørkenen, gå over Nordpolen eller noe lignende. Men først og fremst må man være pilot. Det er fremdeles en vei å gå, så vi får se, sier Hatteland og smiler lurt.
