Industrivinden til havs

Det blåser godt rundt havvind-planene i regionen, men hva betyr dette for lokalt næringsliv? Vi har møtt noen av de som tror vindmøllene kan bli «den nye olja».

Jørgen Jorde i Westcon håper Dommersnes skal bli aktuelt for flere store havvindsprosjekt. Foto: Svein Egil Økland

I mars i år startet Jørgen Jorde opp som avdelingsleder for grønn og bærekraftig teknologi i Westcon, og skal blant annet jobbe med forretningsutvikling i det grønne skiftet. Han har tro på det finnes gode, og bærekraftige løsninger, også med havvind.

– Jeg gjør meg jo noen refleksjoner på hva som skal til for å lykkes i det grønne skiftet. Når man tar klimaendringene på alvorlig, og ser at vi må og kan ta grep og gjennomføre et grønt skifte så er det lettere å finne nye og innovative løsninger, sier Jorde.

Han er også daglig leder i selskapet Windafjord Port (Dommersnes AS), utviklingsselskapet som Vindafjord kommune har opprettet sammen med Westcon for å utvikle industriområdet på Dommersnes, for fremtidige havvindsprosjekt. Området på Dommersnes, som blant annet delvis sto for produksjon av vindmøllene til havvindprosjektet Hywind Tampen, skal utvides og planeres. I første omgang er det snakk om å utvide eksisterende område, etter hvert kan det bli aktuelt å utvikle større areal.

I 2024 skal den nye og svenske flytende havvindturbinen SeaTwirl testes på Dommersnes. Målet er å bli en attraktiv samarbeidspartner for andre havvindsprosjekt, i første omgang Utsira Nord der Olje- og energidepartementet åpnet konkurranse om prosjektområde for havvind tidligere i vår.  Søknadsfristen er satt til september. Målet til regjeringen er ifølge NVE å tildele område for 30 000 MW havvindproduksjon i Norge, områda Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II blir de første områdene som lyses ut for fornybar energiproduksjon til havs.

 

For Jørgen Jorde handler det meste nå om havvind. Og om Dommersnes.

Han er ingen nybegynner i bransjen, i 2008 skiftet han jobb fra shipping til offshore-vind, og har etter den tid jobbet helt eller delvis med bærekraftige løsninger. Fra kontoret sitt i Bergen ser han hvor viktig sirkulær økonomi og elektrifisering blir fremover. En forutsetning er stødig finansiering.

– Vi trenger at myndighetene ser hvor viktig det er med en jevn utbyggingstakt for havvind fremover, vi trenger forutsigbare rammer og vi trenger at Norge tar en tydeligere posisjon i markedet. Slik det er nå ligg mange andre land, som Frankrike, Skottland og Sør-Korea, langt framfor oss i utbygging av flytende havvind. 

– Vi vet ikke hva kostnadsbildet på flytende havvind ender på eller hvor mye subsidier det blir. På bunnfast havvind så vi at den ble sterkt subsidiert i starten og så ble behovet for subsidier etter hvert mindre. Det blir sagt at dette er det nye industrieventyret vårt, og den nye olja vår, da må vi investere i oppstarten og høste etter hvert, sier Jorde.

Jorde har sett utviklingen i bransjen på nært hold. 

– Jeg har jobbet med både bunnfast og flytende havvind i mange år og vært med på hele reisen. Det var ingen som hadde tro på flytende havvind i 2010. 13 år etterpå diskuterer vi kommersielle løsninger.

Dommersnes er et høyaktuelt område for produksjon av havvind, det ligger godt til ved sjøen og har den dybden som trengs for å kunne produsere vindmøller i sin helhet.

– Det er også kort vei til Utsira Nord, bare 11-12 timer med sleping. Området på Dommersnes ligger skjermet til og har lang erfaring med store industriprosjekt som Ekofiskveggen i sin tid, og nå nylig Hywind Tampen. Det bør være attraktivt for flere prosjekter fremover, mener Jorde og peker blant annet på utbygging i andre land, som Skottland. 

– Vi skal også ta vare på lokalmiljøet og de som bor i bygda, det er viktig for oss. Selve veistandarden inn på området er et minus, men mange av de større komponentene vi trenger kommer heldigvis sjøveien. Vi ønsker å investere langsiktig i området.

Selv om Utsira Nord er det største og mest attraktive prosjektet er det flere prosjekt, i mindre skala, som er interessante før den tid.

– Det er veldig interessant med prosjekt som knytter seg til elektrifisering av enkeltplattformer, det er et godt potensialt der, sier Jorde.

 Roar Vigre mener Ølen Betong er godt rustet for flere store havvindprosjekt etter Hywind Tampen. Nå starter de egen havvind-avdeling for å posisjonere seg bedre. Foto: Svein Egil Økland

Under havvindkonferansen i Haugesund i juni, kom Equinor med nyheten om at de ønsket å byggge en havvind-fabrikk på Vestlandet, og at valget hadde falt på Wergeland base i Gulen i Ytre Sogn. Dermed vant ikke Dommersnes frem i den konkurransen, tross at både Dommersnes og Westcon Helgeland fikk god omtale. Wergeland var også endestasjonen i byggeprosessen av de 11 vindturbinene i Hywind Tampen.

– Vi håper å bli attraktive for mange utbyggere i årene fremover, dette er fremtiden, sier Jorde.

– Og jeg er ikke i tvil om at denne satsingen og eventuelle industriprosjekt på Dommersnes også har en effekt for resten av lokalsamfunnet. Prosjektene vil kreve mange ulike tjenester, og ha ringvirkninger lokalt. Vi ønsker å investere langsiktig i området. 

 

Ølen Betong leverte betong til Equinor-prosjektet Hywind Tampen. Fundamentet på vindmøllene ble støpt på Stord og produksjonen gikk videre til Dommersnes. Det var Aker Solutions som var hovedentreprenør på kontrakten for å levere Hywind Tampen, prosjektet skulle forsyne Gullfaks og Snorre med strøm. Gjennom dette har Ølen Betong bygd opp lang erfaring og mye kunnskap om havvind-prosjekt.

– Vi ønsker å fronte at vi har kompetanse og muskler til å gjennomføre store prosjekt, derfor har vi laget en egen avdeling for dette, det er ikke et eget selskap, men satsingen ligger innunder ferdigbetongdivisjonen i selskapet, sier teknologileder Roar Vigre.

Sammen med divisjonsleder ferdigbetong, Geir Finnesand, ser han stadig etter nye og gjerne grønne prosjekt der Ølen Betong kan ta rollen som betongleverandør. De to har jobbet sammen i en mannsalder, og har sett hvordan behovet for bærekraftige løsninger også har blitt mer og mer sentralt i betongbransjen.

– Vi har lang erfaring etter hvert, også med maritime konstruksjoner. Jeg tror det er viktig at vi etablerer denne satsingen nå, det er ikke så mange andre som har den styrken og de mulighetene som vi har, sier Vigre. 


For Ølen Betong betyr det ikke så mye hvor i landet prosjektet er. Med blandeverk plassert over hele landet, er det et mindre viktig spørsmål.

– Vi kan produsere dette der basen er, og det er flere lokasjoner som kan ta posisjonen som havvind-hovedsted. Men det hadde naturligvis vært kjekt om det ble flere prosjekt på Dommersnes.

– Vi håper alltid å komme tidlig inn prosjektfasen, da kan vi planlegge og finne ut hvilke blandeverk og hva infrastruktur som må til. Får vi omtrent et år på planleggingen så er det kjempebra, forteller Finnesand.

 Vigre og Finnesand er klare på at Ølen Betong har mye erfaring med offshore-konstruksjoner og mange prosjekt som har likhetstrekk mot havvind-prosjektet.

– Vi får se om vi kommer i en posisjon til å være med i Utsira Nord for eksempel, de må først lande om de ønsker å produsere i betong eller stål. Nå har vi prøvd oss på Hywind Tampen, men størrelsen på det prosjektet var jo ingenting mot det som eventuelt venter her.

– Hva tenker dere blir den største utfordringen fremover? 

– Det er å komme seg tidlig nok inn i prosjektet, få oversikt og komme i dialog. Betongleveringen er nå en ting, men logistikk-jobben i et slikt prosjekt er vanvittig, sier Finnesand.

Vigre nikker. Logistikk kan bli en utfordring.

– Sementbåtene vil gå i et raskt tempo, logistikken er det som gjør at prosjektet blir komplekst.

Som Jorde, er de to fra Ølen Betong også enige i at mange andre land er kommet mye lenger i utviklingen, og at myndighetene nå ikke må glemme industrien.

– Vind har vi mye av, men politikerne må bli mer handlingsretta dersom vi skal utnytte dette. Hywind Tampen var jo som et forskningsprosjekt å regne, men vi kan ikke stoppe opp etter slike prosjekt for å se bak oss. Vi må bare stå på videre med utviklingen, det er jo først da vi kan skape arbeidsplasser og industri rundt hele sokkelen, sier Vigre.

Siste saker fra Medvind

Ledige stillinger

Hva skjer i Medvind

Folk i vinden

Rediger Content Item
On test
Aktuelt detaljer
/aktuelt-details