– Advarslene fra næringslivet har vært sterke fra næringslivet lenge med tanke på utfordringene ved å bygge kraftledninger til utlandet. Når vi selger så mye kraft ut av landet er det naturlig at prisen også her til lands øker. Da vi tross alt står for 80-90 prosent av forbruket innenlands er det forbrukerne og næringslivet som tar regningen. Dermed drar du teppet under en av de viktigste konkurransefordelene næringslivet i Norge har hatt og skapt rom for å ta ut velstand og gode lønninger, sier administrerende direktør i Westcon, Øystein Matre.

Varierer mye

– Det betyr på sikt at en presser enda mer verdiskapning ut av landet og blir mer og mer en råvareleverandør. Da har vi igjen forspilt et utmerket utgangspunkt konkurransefortrinn. Men det er jo bare et av flere tiltak vi gjør for å skremme næringsliv og eierskap ut av landet. Vi er jo best i verden på finne på norske særavgifter og ordninger for å redde verden.

 Matre mener den økonomiske belastningen i næringslivet også varierer en del.

– Den kraftkrevende industrien har nok for lengst sikret seg med langsiktige avtaler, men alle de bedriftene som ikke er i den situasjonen må merke dette på bunnlinjen, mener Matre som viser til at Westcon låste prisene når de så hvilken retning strømprisene kom til å ta. Likevel har også Westcon opplevd en kraftig økning i utgiftene den siste tiden.

– Det ble argumentert med at kablene skulle gi Norge strøm i retur i et såkalla tørr-år.  Nå fungerer kablene som en stikk-kontakt uavhengig om det er vått eller tørt, så usikkerheten er også blitt større. Altså tap opp og i mente, men noen i fellesskapet skor seg jo på dette.

Stor utfordring

Næringsalliansen, som representerer mer enn 3000 bedrifter og 150.000 arbeidsplasser i hele Vestland fylke har gjennomført en stor medlemsundersøkelse som viser at høy strømpris er en av de største utfordringene for medlemsbedriftene nå.

– Det er særlig små og mellomstore bedrifter med egen energikrevende produksjon som tar støyten. De store prosessbedriftene har strømavtaler som gjør de relativt upåvirket, SMB-bedriftene er ofte lokaleigde og mindre kapitalsterke. Disse ble nå satt til å gi maksimal inntjening til stat, fylke og kommune mens de kjemper for livet, sier Ingvald Torblå, styreleder i Hardanger Industri i en pressemelding fra Næringsalliansen.

– Det grønne skiftet ble ikke gjennomført med en rød bunnlinje. En kompensasjon for høye strømregninger må ikke begrenses til et visst nivå, men omfatte faktisk forbruk. Bare slik kan en få et grunnlag for rett budsjettering som gjør at bedriftene overlever, utfyller Jørund Vevle, leder i Osterøy Industri- og næringslag.